BERGMAN: JON ORTNER PERSONLIG SØK OM MAMMOTH Bjørn

Jon Ortner (10) på linjen i Mammoth Mountain Motocross i 2019. Foto: Mad Moose Media

Av Jon Ortner

Tilbake i 1979 kjørte jeg Mammoth Motocross som en 17 år gammel 125cc nybegynner, med en historie på totalt fire motocrossløp under beltet. I løpet av det fjerde løpet i min unge karriere, brakk jeg benkjøringen på Indian Dunes. Mammoth Mountain fra 1979 var min første satsing tilbake til racing-motorcross. Jeg var en uerfaren racer og veldig redd for startporten som var fylt med 40 syklister. Under kvalifiseringen og hovedspillet lot jeg hele porten forlate startstreken, så ville jeg jage dem - utrolig nok, jeg klarte å sykle inn på topp ti. Jeg vant en plakett, med en niende totalfinale. Året etter i 9 kjørte jeg på 1980cc Pro-klassen, og gjennom 125-tallet løp jeg forskjellige år i 80, 125 og 250cc Pro-klassene. I de årene eksisterte ikke bjørnepokalen. Noen 500 år etter mitt første Mammoth Motocross eventyr virket det som en morsom idé å ta turen tilbake til fjellet og gi det en tur på Simi Valley Cycles / Cole Racing / Twisted Development / Factory Connection Yamaha YZ30F.

Selv kjøreturen opp til Mammoth er vakker - så lenge du glemmer de første 100 milene i ørkenen.

Med både kameraet mitt og motorsykkelen klar til handling, lånte Santa Barbas Tim Trager meg vennlig sitt fjellheim i Mammoth Lakes til helgen. Mine gode venner på Simi Valley Cycles og Twisted Development sikret meg en oppføring for å løpe Mammoth Mountain Motocross fra 2019 gjennom de gode menneskene på 2x Promotions. Lori ved Mammoth Motocross ga legitimasjon fra pressen. Jeg ble lagt inn til helgens festligheter med to motoer på lørdag og to motoer på søndag.

Jeremy McGrath vant Over-40 Pro-klassen.


Men best av alt for Jeremy, delte han opplevelsen med datteren Rhowan.

Forest Service tillater totalt fire hundre biler inne i sporeområdet, så med den lille gropen som var full, parkerte jeg noen mil nedover fjellet og syklet motorsykkelen min oppover grusveien til sporet. Simi Valley Cycles hadde sitt profesjonelle tjenestetelt satt opp som Yamaha-ambassadører, rett ved siden av leiren til Twisted Development Racing, så det var der jeg puttet. Jeg var i gode hender - omgitt av stor mekanikk, mennesker og positivitet.

The Caper Clan (venstre til høyre) Catherine, John, Iris, Jim O'Neal (Iris 'far) og Christine.

Duane og Shirley Kubes fra Simi Valley Cycles hjelper mange motocross-syklister i SoCal. Det blir verdsatt.

Fredag ​​formiddag var gropene et bråk av energi med syklister som skiftet gir, kartlegging, innstilling av fjæring og dekk. Jeg begynte å bli nervøs for uprøvde justeringer. Jøss, jeg ville ikke endre noe på sykkelen min. Jeg elsker hvordan det fungerte på REM Motocross. Jeg ville ikke en gang bytte Dunlop-dekk. De hadde seks løp på seg, og jeg hadde vunnet fem av disse stevnene. Så jeg forandret ingen ting og nektet å vurdere noen endringer før jeg syklet noen runder med det jeg var vant til nærmere havnivået.

Det er ikke alt arbeidet på Mammoth Mountain. Twie-utviklings Jamie Ellis tilbrakte den lengste dagen på året på sjøen sammen med sønnen James og datteren Jordyn.

Sykkelen min var kjempebra i fredagens praksis! Banen var brutalt grov, og det var alt jeg kunne gjøre for å bare holde meg på to hjul og motor av gutta som byttet og svingte. Jeg følte meg bra. Shoot, jeg følte meg som tre dollar. Jeg visste at de ti beste etterbehandlerne i hver klasse ville motta en groovy hugget trebjørn som pokal. Tanken min var å sykle med gutta i topp ti, tjene en bjørn, og underveis skyte motocrossfotografier i den spektakulære blå fjelluften.

Starten på Over-50 Pro-løpet. Jeff Matiasevich (20), Kurt Nicoll (2), Kevin Barda (852), Jon Ortner (10), Loren Pochirowski (737), Robert Engel (24), Ed Heacox (18), Rick Ellis (34) og Donald Boespflug (8). Kurt ville vunnet alle fire motivene. Foto: Mad Moose Media

Lørdagens første moto var en sjokkerende. Jeg fikk en god start, men alle hadde det travelt. Gutter flyr av meg som om jeg sto parkert. Jeff “Chicken” Matiasevich-hull, selv om Kurt Nichol like etter forsvant med ledelsen. Drey Dircks og Kevin Barda var borte med ham. Craig Davis og Pete Murray gikk racing av meg. Og jeg kunne ikke puste. De tre første omgangene var jeg hyperventilerende, faktisk hyperpustende, og prøvde å få nok luft inn i systemet mitt. Gutta lærte meg bare, og jeg rullet til en åttendeplass.

Alan Jullien (70) var 13. i klassen Over-40 Pro.

Klatring på fjellet. Foto: Mad Moose Media

For lørdagens andre moto fant jeg ut hva jeg måtte - det var enkelt, jeg måtte ta opp tempoet. Den ideen gikk sørover da jeg prøvde å sykle der det ikke var noe sted å gå på den første fanget. Jeg smadret på baksiden av tre ryttere og endte opp ned under sykkelen. Jeg har ikke noe imot et bra brakk så mye som jeg hater å bli skitten. Så etter å ha tørket av meg trøyen og buksene, skrapet skitten av hanskene og rettet hjelmvisiret, dyttet jeg den kule elektriske startknappen på Yamahaen min og begynte å jage gutta ned. En 13. plass for dagen var forferdelig. Likevel hadde jeg matematisk en sjanse til å forbedre resultatene på søndag og fortsatt ta de ti beste sammenlagt.

Dunlops Damon Meyers bytter dekk på Jon Ortners Simi Valley Cycle Yamaha YZ450.

Å sykle søndag formiddag følte jeg meg mye mer komfortabel på fjellet og på banen. Men jeg kjente at sykkelen min drev under akselerasjon, og i hjørnene gled jeg radikalt mot banekantene. Dekkene mine ble røkt. Heldigvis ble Dunlops Damon Meyers plassert i gropene til Dunlop dekk. Han foreslo den utmerkede MX33 foran og bak for meg å bruke. Han foreslo 120/90 x 19, i stedet for min foretrukne 120/80 x 19 dimensjon. Jeg bestemte meg for å følge Damons anbefalinger.

Gary Sutherlin (324) vant Over-30 Pro-klassen og feiret sammen med datteren Cheyenne. Hun elsket å være på pallen mens pappa ble intervjuet.

Med null praksis på denne nye dekkprofilen, innså jeg at det ville være viktig for meg å forvente det uventede. Visst nok, i søndagens første moto, da jeg nådde toppen av den massive oppoverbegynnelsen, da jeg gikk for å legge sykkelen lavt på en indre linje, undervurderte jeg fullstendig effekten den nye dekkdimensjonen ville ha. I løpet av første halvdel av løpet måtte jeg lære å bli mer proaktiv ved turn-in med hjørnet mitt, bokstavelig talt løfte og deretter trekke styret for å starte svingen.

For de som ikke har vært på Mammoth Motocross på noen år, har treet i "Jon Miller Tree Turn" vokst betydelig med tiden. Foto: Mad Moose Media

Den andre halvdelen av moto fokuserte jeg på hvor langt over i et hjørne jeg kunne lene sykkelen uten at bakenden løsnet. Så mye som jeg brydde meg om å skyve det, slapp dekket meg aldri ned. Det moto-resultatet ble 10. ved det rutete flagget.

Twisted Developments Jamie Ellis (til venstre) og Dunlops Jay Clark (til høyre).

Mellom motorer tenkte jeg på tilliten den nye Dunlop dekkkombinasjonen ga meg. Tidlig i fjerde og siste moto passerte Pete Murray og Drey Dricks meg raskt. Jeg fokuserte på hvordan sykkelen min hadde det. Jeg begynte å skifte til femte gir på den største og råeste utfor. Det bakre dekket absorberte bremsebeleggene eksepsjonelt godt, slik at Factory Connection-fjæringsinnstillingene kunne gjøre sitt arbeid. Og selvtilliten min vokste etter hvert som jeg klarte å ta mer fart inn i ytterlinjen i bunnen og legge sykkelen over hardere, mens jeg holdt løpets fart fremover.


Da oljedekselet O-ringen mislyktes på Mike Monaghans YZ250X-totaktslag, hoppet Simi Valley Cycle's Gary Garner inn og fikset det i tide for at Mike Monaghan ble femte sammenlagt i Over-60-ekspertene.

Storbritannias Kurt Nicoll hadde en perfekt helg i Mammoth.

Den siste moto var helgens beste. Og den åttendeplassingen satte meg på topp ti totalt - niende. Hah, samme resultat som for 30 år siden. Men i stedet for å rase en gjeng med ville og uerfarne barn, ble denne helgen brukt på å rase en gjeng med ville, erfarne, Vet Pros.

MXAs Dennis Stapleton ble femte sammenlagt i Over-30 Pro-klassen.

Skal jeg tilbake neste år? Pokker jo !!! Nå har jeg et helt år med forberedelser, og gleder meg til hele Mammoth Mountain-opplevelsen. Og for 2020 vil mitt fokus være litt mer på å rase på banen, i motsetning til å bare sykle. Jeg tror det er flere bjørner i fremtiden min.

Jon Ortners bjørner. Én for åttende på dag én og en for 8. sammenlagt for helgens fire motoer.

Spesiell takk alle som hjalp meg. 2X Kampanjer og Mammoth Motocross for å komme meg på startstreken. Det fantastiske mannskapet på Simi Valley Cycles / Cole Racing / Twisted Development / Factory Connection for deres støtte og hjelp med min YZ450F. Og jeg elsker sponsorene mine — Troy Lee Designs, X Brand Goggles, Gaerne Boots, Raskere USA Wheels, Galfer Brakes, Dunlop Tyres, Dirt Bike.TV, Magik Kustom Graphics, FCP Racing, Supersprox USA, Pasha Racing, Vertex Pistons, The Racers Edge, MotoSeat og AME Grips. Og selvfølgelig et nikk til legendene fra REM Motocross og Motocross Action Magazine!

 

Mammoth motocross fra 2019ame grepDirt Bike.TVdunlop dekkRaskere USA-hjulFCP Racinggaerne støvlerGALFERBREMMERJay Clarkjeremy mcGrathjohn caperjon ortnerkurt nicollMagik Kustom Grafikkmammut fjellmotocrossmotoseteMXApasha racingsimi dal sykluserSupersprox USARacers Edgetroy lee designvridd utviklingVERTEX-STEMPERx merkebriller